I dette individuelle prosjektet på to og en halv uke tok jeg for meg samfunnsproblematikk rundt urban isolasjon og politisk polarisering ved å stille spørsmålet: Hva om alle bodde i et bofellsskap?
Gjennom arbeid med fysisk skissemodell jobbet jeg meg frem til å skape vertikalt stablede bofellesskap med et hierarki av møteplasser mellom. Disse stablede bofellesskapene er ordnet i celler rundt en felles bakgård. Selve bygningskroppen skaper soner med forskjellig grad av privathet innad i bofellesskapene, og ytterligere møteplasser mellom de forskjellige bofellesskapene utenfor.
For å oppnå dette jobbet jeg også mye med bevegelsesmønstre og siktlinjer, i tillegg til lysforhold for å gjøre områdene hvor møter kan oppstå mer attraktive å oppholde seg. Møteplassene jeg endte opp med spenner fra delte takterrasser mellom forskjellige bofellesskaper til møteplasser for hele nabolaget slik som fordelingsrommene mellom cellene og grendehuset i parken.
Hver celle er tenkt som en del av et større cellevev med et selvstyringssystem. Dette systemet skal administrere ventelistene for leie av leilighetene og sammensette en mangfoldig demografi i hver celle. Eldre, barnefamilier og mennesker av forskjellig bakgrunn kan dermed hjelpe hverandre og skape et tett sammenknyttet miljø.
